SUNNERE KROPP, SUNNERE HODE

Fra en sofagris til en annen: det føles faktisk helt utrolig mye bedre å sette seg ned om kvelden hvis man har brukt kroppen litt ekstra først. Her er en fortelling om hvordan mitt syn på fysisk aktivitet har endra seg fra hat til ekte kjærlighet.  

Nesten hele mitt liv har jeg vært lubben. Helt siden barneskolen. Litt opp og ned har det gått, men jeg har alltid vært rund i kantene og alltid vært enormt selvkritisk til akkurat dette.

Jeg har jo også alltid vært ganske lat også, selv om jeg har trådd foten innenfor fotball, riding, taekwondo og hiphop. Det har ikke akkurat vært noen langvarige karrierer. Jeg hata for det meste gym da jeg gikk på skolen. Kanskje mest fordi jeg syntes det var flaut og følte meg dårligere og tjukkere enn alle de andre. Og selvfølgelig fordi det var slitsomt.

Siden jeg fylte 16 og kunne melde meg inn på treningssenter har jeg vært av og på med  støttemedlemskap som jeg håpte skulle gjøre meg tynn – men jeg gikk heller opp enn ned i vekt de neste årene.

Det er nok flere som kjenner seg igjen i dette, på en eller annen måte. Med feilende nyttårsforsetter, drømmer om at «i morgen skal jeg starte» med enten sunnere kosthold eller aktiviteter, eller med nedstøvede støttemedlemskap til nærmeste treningssenter.

Du venter sikkert på et skifte i fortellinga, og det kommer jeg til straks. Ikke vær redd, hvis du også er et selverklært lat menneske, så er jeg ikke på veg til å fortelle deg at jeg har slutta å bruke bakenden til å plassere på sofaen. Jeg skal for all del ikke heie fram det å bare sitte på sofaen, men har heller ikke tenkt til å prøve å motivere deg til å løpe maraton.

For jeg setter pris på å kunne slenge meg ned i sofaen og se på TV om kvelden, men jeg setter enda mer pris på den tiden nå som jeg har funnet gleden av å bruke kroppen mer fysisk, enn det jeg gjorde da jeg bare brukte den til å se på fjernsyn.

Jeg har gått fra å tro at jeg hater å trene, til å finne masse glede ved både selve treningen og hva den gjør med meg ellers. For det er sant det de sier: du må finne noe som passer deg; når du først kommer i gang blir du bitt av basillen; og du får mer energi.

Som sagt har jeg vært mye av og på trening, men sist jeg kom i gang, kom jeg i gang for fullt. Det var sommeren 2015, og det starta med at jeg og kjæresten min begynte å jogge sammen. Etter litt om og men selvfølgelig, da jeg syntes tanken om å både innrømme og vise hvor dårlig form jeg faktisk var i til han var helt skammelig. Men, vi kom i gang. På den første joggeturen vår klarte vi ikke å jogge en kilometer en gang, uten å stoppe minst tre ganger. Det var vondt, flaut og slitsomt. Det er jo sånn det føles når man starter fra bunnen. Allikevel fortsatte vi. For da vi for hver joggetur klarte å komme litt lenger uten å stoppe, ble det plutselig artigere og artigere å sette og nå nye mål. I tillegg fant jeg ut at det egentlig ikke er så flaut, for man selv er jo den eneste som virkelig bryr seg om sitt eget kondisjonsnivå.

I månedskiftet mars/april i fjor meldte vi oss inn i Mudo og fikk prøvetime på kickboksing. En sport jeg har hatt i bakhodet i mange år, fordi jeg hadde hørt at det var god trening, men jeg tok aldri tanken noe annet sted. Men denne gangen hadde jeg virkelig bestemt meg for å drite i å synes at det er flaut å trene foran andre, og bare hoppe ut av komfortsona og prøve noe helt nytt.

Jeg hadde aldri sett for meg hvor vondt det kom til å være å stå opp dagen etter vår første kickboksingtrening, men i stedet for å miste motet fikk det meg heller til å skjønne hvor lite jeg hadde gjort for kroppen min. Plutselig kjente jeg det brant i muskler i kroppen som jeg ikke visste at jeg hadde en gang. Det var vondt, men også veldig godt. Derfor har jeg nesten ikke gått glipp av ei eneste trening siden.

Så har det egentlig bare balla på seg. Kickboksing; vekter; Yoga; til og meg grappling, altså bryting, har jeg begynt å prøve ut. Men løping blir jeg nok aldri ordentlig glad i.

Poenget her er ikke å motivere deg til å melde deg på Birken, og jeg skal heller ikke garantere deg at det vil balle på seg om du bestemmer deg for å øke aktivitetsnivået ditt, hvis du ikke alt trener. Det jeg ønsker her er å preke litt om hvordan det å finne glede i fysisk aktivitet har påvirka meg – og hvordan det kanskje kan påvirke deg også.

Fordi jeg alltid har vært så selvkritisk og hata å være tjukk, så har jeg også forbundet trening med slanking. Jeg har vært innstilt på at en grusom joggetur på 15 minutter i uka skulle være en mirakelkur som skulle gjøre meg tynn og pen – og da det ikke funka på to uker, så var det jo like greit å bare gi opp. Og bli tjukkere. Og hata meg selv mer.

Ting begynte endelig skifte da jeg begynte å jogge for 1 1/2 år siden. Da jeg og kjæresten begynte å trene sammen fokuserte vi på å bli bedre. Jeg gjorde det ikke for å slanke meg, men for at vi skulle finne på noe litt mer aktivt sammen. Og sammen oppdaga vi gleden av å faktisk se at kroppene våre klarte å ta oss lenger og lenger enn det de hadde gjort før. Enda bedre ble det jo også da vi oppdaga kickboksing, som vi trivdes så mye bedre med enn løping.

IMG_3519

Jeg elsker trening fordi det bringer så utrolig mange personlige prestasjoner. Å klare å løpe litt lenger, løfte litt tyngre eller sparke litt høyere gir så mye stolthet. Man lærer at man trenger ikke å være bedre, tynnere og penere enn alle andre – for man kan alltid bli bedre enn det en selv en gang var. Som medlem i en fast gruppe som trener sammen får man også gleden av å heie hverandre fram. Se at andre får til noe de ikke klarte før, og gi hverandre high-fives.

Å ta utgangspunkt i noe negativt for å bli bedre fyller bare hodet og kroppen med gift. Slutt å tenk at du skal «slanke deg» og bytt det ut med at du skal prøve noe nytt. Ikke ta utgangspunkt i hva du ikke klarer, men hva du kan og hva du kan gjøre for å bli enda bedre.

Tro meg, fra en sofagris til en annen. Det føles faktisk mye bedre å komme hjem og ta seg en dusj etter man har rørt på kroppen litt ekstra, enn hvis man bare drar hjem og setter seg ned. For der blir man sittende og føle seg daff fram til sengetid.

Derfor vil jeg anbefale alle, uansett utgangspunkt: rør mer på kroppen. Gå en tur og sug inn litt frisk luft fra naturen, prøv Yoga eller pilates, kanskje du liker sykling eller svømming, eller kanskje vil prøve deg på en kampsport? Prøv å få med deg en venn eller kjæresten – det er enklere å møte opp og fullføre med en treningspartner.

Slutt å sammenlign deg selv med andre, rør på kroppen og kjenn forskjellen. Jeg sover bedre, har mer energi, og trives så mye bedre sammen med egen kropp og hode – ikke fordi treninga har gjort meg tynn, som jeg så gjerne pleide å ønske meg, for det har jeg ikke blitt – men fordi fokuset har skifta fra hva som er galt med kroppen min, til hvor utrolig mye kroppen min faktisk får til. Den gjør en super innsats.

 


Headerbilde: Anita sport-BH, Maximum support, air control
Kommer tilbake med mer om den seinere. 


 

Reklamer

En kommentar om “SUNNERE KROPP, SUNNERE HODE

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s